Amalie Skram er Gunnar Staalesen sin favorittforfatter, og denne kvelden gjestet han Åsane bibliotek med et fantastisk foredrag om forfatteren, med vekt på hovedverket hennes Hellemyrsfolket.

Staalesen er en mann som snakker fort og mye, og med sånn innlevelse og lokalkunnskap at det ikke er vanskelig å se for seg Bergen på Amalies tid, når han snakker. Jeg noterte flittig, men ser at å gjøre et forsøk på å gjenfortelle det jeg har hørt i kveld blir vanskelig.

Amalie var født i Apotekersmauet i Bergen i 1846. Dette var et smalt smau hvor solen aldri skinte, som forsvant i en brann og påfølgende byutvikling da hun var liten. Fra hun var 4 til hun var 11 år bodde de i Strandgaten 54, hvor hennes far drev butikk på gateplan. Allerede ved denne begynnelsen fikk vi beviser på at Amalie Skam tuftet sine romaner på hendelser og mennesker i sitt eget liv.

Staalesen trakk paralleller fra familiemedlemmene til Amalie til karakterer og hendelser i alle fire bindene i Hellemyrsfolket.
Vi får høre om det første giftermålet hennes til Hr. Muller, en skipper som tok henne med verden rundt. Nå kan jeg endelig skjønne, hvor hennes omfattende kunnskap om båtlivet i To venner kom fra. Senere ble det ikke så lett med denne mannen som hadde en heller viktoriansk seksualmoral. Amalie fikk nervesammenbrudd og havnet på Gausdal, noe som resulterte i skilsmisse for de to.
Det er etter hun flyttet til Oslo at hun treffer Erik Skram, og forelsker seg i ham. Etter de er gift flytter hun til København til ham, og det er her hun begynner å skrive.
Hun var en naturalistisk forfatter som skrev om tingene sånn som de var. Folk var ikke vant med å lese om fattigdom og alkoholisme og når hun skulle gi ut Constanse Ring, fikk hun ikke napp hos forleggerne, og måtte bekoste utgivelsen selv. Denne regningen slet hun med hele livet.
Når hun begynte på Hellemyrsfolket, var det idèen til siste boken som satte henne igang. Hun ville skrive om en ung gutt som tar livet sitt, men for å få mening i det hele måtte hun skrive om hvor han kommer fra, altså foreldrene hans også. Dermed var de to siste bindene tenkt ut. Sånn gikk det til at hun skrev Hellemyrsfolket som strekker seg over flere generasjoner. Det var utrolig fascinerende å lære om alle fellestrekkene i livet til Amalie og handlingen i storverket hennes.

Mot slutten kunne han fortelle om den nye oppsetningen av musikalen Hellemyrsfolket som har premiere på DnS til høsten. Det var musikeren Julian Berntsen som ringte Staalesen med forslag til musikal, hvorpå forfatteren tenkte seg om i 10 sekunder, før han svarte ja.
Det er jo en lang bok dette som skal presses inn på 3 klokketimer, men han kunne røpe at åpningen med Sjur Gabriel er et variert sangnummer på 12 minutter, og neste bok To venner er også presset sammen til løselig et sangnummer. Så er vi i gang med SG Myre og Avkom til slutt, som har fått litt mer tid. De har tatt seg noen kunstneriske friheter og kuttet ut en generasjon så Sivert heter ikke Jensen men Sjursen. Stakkars Jens, han skulle bare vist at han blir brutalt strøket ut av historien. Jeg har allerede sikret meg billetter til to forestillinger, så jeg er en av dem som gleder meg veldig til å se hva de får til på DnS til høsten.