Musikalsk filosofi
Vi lar Frode Alnæs selv beskrive sin musikalske filosofi:
«Jeg føler meg slettes ikke schizofren som musiker, og musikk dreier seg ikke bare om sjangere. Musikk er først og fremst et spørsmål om energi, det å få ting til å fungere sammen. Dette betyr jo at det egentlig ikke finnes popmusikere, visesangere, rock’n rollere eller jazz-musikere. Det finnes bare musikere. I alle fall hvis du skal tørre å kalle deg ekte musiker.»
«Det er samklangen og samspillet mellom musikere som er poenget. […] Det er instrumenteringen, samarbeidet musikerne imellom, hvor dyktig bandets leder er til å få det til å henge sammen og låte. Det er dette som gir forskjellen på skitt og kanel.»
«Jeg skriver nesten aldri musikk til tekst. Oftest er det omvendt. Siden jeg så godt som alltid leverer melodier eller melodiskisser først, blir det mest til at det er jeg som også setter stemningen i låta før tekstforfatterne kommer inn i bildet. Det betyr selvsagt ikke at teksten er uviktig for meg. Den er avgjørende viktig for sluttresultatet. Men jeg er låtskriver, ikke forfatter.»
«Gitaren og jeg er alltid ett, uansett hvor vi ferdes. Jo, jeg er nok en gitar.»
«En god musiker må også være en god filosof.»
«Uff, det er så mye ‘statsansatt’ musikk ute og går. De som utøver slikt, er ikke musikere.»
«Jeg spiller aldri det samme.»
«Du må bruke alt du har i deg selv og i gitaren for å forsøke å gjøre den ultimate jobben. Hver gang. Da får du det til, som oftest.»
Sitert fra: Stig Nilsson: Frode Alnæs, mannen som er en gitar
Humor
Frode Alnæs har et imponerende publikumstekke, og humor og spillopper er det normale når han er på scenen, såvel under «seriøse» jazzkonserter som i mer avslappete sammenhenger.
Her er et par presseklipp etter kabareten «Siddis, Stril og Stranger» i Bergen med Yvonne Algrøy og Per Inge Torkildsen:
«Denne mannen burde vært obligatorisk pensum på Markedsføringshøyskolen. Han kan antakelig selge skosverte til Arne Myrdal» (Oddvar Nygård)
Frode Alnæs i Bergen:
«Jeg har ikke noe spesielt forhold til Grieg, men derimot til kona hans.»
Kulturkafeen Dødeladen i Kristiansund er et sted der Alnæs-humoren har fått spille seg ut; dolokkene er gjennomsiktige, med innfelt piggtråd.
Da Alnæs-komposisjonen «Vitae Lux«, ble framført av Sissel Kyrkjebø, med prins Charles på plass, full sal og overføring på britisk TV, sier Alnæs til en journalist:
«Prins Charles skulle bare ha visst at jeg skrev [Vitae Lux] som 17-åring, og den egentlig het ‘Guten skit i vaffeljernet’.»
Alnæs som filosof:
«Gitaren er min padleåre gjennom livet.»
Alnæs som luftgitarist:
«Luftgitarsoloen (!) gikk rett hjem hos publikum, og gjorde større inntrykk enn resten av gitarsoloene til sammen. Det sier egetliig mest om den sceniske utstrålinga Alnæs har.» (Børge Olsen, Nordlys, 1990.)
Sitert fra: Stig Nilsson: Frode Alnæs, mannen som er en gitar
Du kan bestille Frode Alnæs her: booking@frodealnaes.com
