( privat og fritt forfattet av Jørn)

Historiske omgivelser

Cuba er noe spesielt – Flyplassen i Havana bar preg av å være nedslitt, bagasjen min «forsvant» ( for siden å dukke opp samme kveld) Passkontollørene gransket både meg og passet nøye, men det ble spilt Cubansk CD- musikk i lokalet der passkontrollen fant sted ! Tollerene gikk gjennom bagasjen, og fattet stor interesse for den bærbare PC`n min, men var ellers hyggelig nok, og jeg slapp gjennom «nåløyet» og var endelig kommet til Cuba ! Mørket hadde akkurat senket seg denne kvelden, og jeg kom meg med «pikk og pakk» inn i en taxi. Vanskelig å beskrive turen inn til hotellet i få ord – intrykkene ble mange ! Uvant var det å komme inn i en bil uten støtdempere, men de gamle Amerikanske bilene fra 50 årene gjorde selvfølglig intrykk. Uvant var også «odøren» av uforbrent diesel og brent olje fra utslitte motorer. Et eksempel på at Cubanere aldri «står fast», men alltid finner en løsning fikk jeg også et godt eksempel på allerede på denne turen: Midt på svarteste landeveien hadde en lastebil ( med dårlig batteri ?) fått motorstopp. Sjåføren hadde satt opp fakkelbokser for å advare andre bilister !

Hotel Nacional de Cuba
Det flotteste hotellet i Havana ! En serverdighet i seg selv Dørvakten tar i mot deg i hvit uniformsjakke, og du blir «nektet» selv å bære koffertene til rommet. I et land preget av mye fattigdom og mangel på ALT er dettte stedet en slags oase av velstand. I frokostsalen går kelnerne i svart smoking, og i spisesalen er det en egen vinkelner med særdeles gode kunskaper om vin, og kjøkkensjefen tilbereder gjerne rettene ved bordet ditt ! I spisesalen, som forøvrig er et meget vakkert rom, fikk jeg også en «forsmak» på de musikalske opplevelsene som ventet meg på Cuba. Den kvinnelige pianisten holdt standard som konsertpianist, nesten verdt å bo på dette hotellet kun på grunn av henne – tankene gikk til Norske Høyfjellshotell med sine Bulgarske «enmannsorkestre».

Maten var også meget bra her, men noe «kulinarisk opplevelse» er vel egentlig ikke maten på Cuba, men som jeg kommer tilbake til, er vel problemet for de fleste av oss – at vi ikke får for lite mat, men for mye ! \r\n Selv om det var vinter på Cuba, er det ofte tropenetter i januar, noe som innbø til å nyte en Cubansk øl (som er meget god) og selvfølgelig en sigar, på hotelles overbygde «terasse» Også her kunne man få store musikkopplevelser fra kvartetten som spilte hver kveld. Lett å falle i dype tanker på dette stedet: Her satt Winston Churchill med sin kone og sin sigar og slappet av etter seieren i 2. verdenskrig, Frank Sinatra sammen med sine gode, og noen – kanskje ikke så gode, venner – Ava Gardner med sine beundrere,  et sted med historisk sus ! At Al Capone var en hyppig gjest her, blir merkelig nok ikke brukt i reklamen for hotellet. Skal du til Cuba vil jeg absolutt anbefale et besøk her.

Menneskene på Cuba

Vennlige, tolerante og hjelpsomme ! På denne, største av øyene i Karibien, er det en «herlig» blanding, med etterkommere av spanjoler, afrikanere ( slaver) folkeslag fra Østen, også litt «Amerikansk blod» – enkelte Cubanere er faktisk lyshåret med blå øyne ! Slik jeg oppfatter det er det ikke noe rasehat eller motsetninger mellom folkeslagene på Cuba, men det er nok desverre slik at de svarte blir, av Cubanere selv, sett på som en slags «underklasse». På Hotell National er kelnere og resepsjonspersonell hvite ( eller «latinere») mens værelsespikene er nesten uten unntak mørkhudet. Etter en ukes tid på hotellet, merket jeg meg at personalet alltid hilste høflig når jeg viste meg, værelsespikene skulle på en måte ære «usynlig»dette likte jeg ikke ! Kriminaliteten på Cuba er lav, noe ikke minst et svært så tallrikt politi sørget for. De plaget ikke oss turister, men var tilstede på hvert gatehjørne og sjekket alt og alle. I fattige land er det nok slik at kriminaliteten vokser frem, forståelig nok kanskje . I Rio De Janerio er drap på turister med gullklokker, som forviller seg inn i en bakgate, nærmest dagligdags, og i Johannesburg kjører taxisjåførene rundt med pistol i hanskerommet.

Bilparken

Verdens mest fargerike ! Her ser man alt mulig rart ! Først og fremst er det de gamle Amerikanerne som preger bybildet. Helt utrolig at Cubanerne klarer å holde disse i gang ! Svært mange er ombygd, og har gjerne russiske eller japanske dieselmotorer.
Deler fra USA er umulig å få fatt i. Ellers sees «arven» fra russerne overalt med Lada og gamle lastebiler. Felles for de aller fleste er at de er sterkt ombygd – cubanerne er kreative ! Etter en «aften i byen» praiet jeg en pirat taxi på gaten – det var en merkelig opplevelse ! Selv om alle ruter var nedrullet på denne Ford Customline, var luften stinn av diesel og brent olje inne i bilen. Jeg regner med at støtdemperne var utslitt en gang i 50-60 årtene, og at bakfjærene var seget ned 10 eller 20 år senere ! Støynivået var som i et helikopter, men sjåføren kjørte rolig og forsiktig – han var stolt av bilen sin, som hadde en Toyota dieselmotor! Ellers var det pussig å se både Mercedes 450 SEL og 500 SEL på Cubanske skilt.
Jeg forhørte meg litt «rundt omkring» om dette kanskje var gamle «statsbiler» – mange kommunistledere har hatt sansen for luksus opp gjennom tidene, men statsadminsitrasjonen gjorde visst det samme som polititet – kjørte Lada ! Virket ikke som det var noen tekniske krav til bilene overhodet ! Mange kjørte helt uten baklys, blinklys, manglende sideruter – nedslitte dekk osv. osv. Utslippet var «formidabelt» Ellers er det et rart system på Cuba: På grunn av mangel på busser, biler og drivstoff har folk problemer med å komme seg på jobb og andre steder. Langs alle veier står derfor mennesker å haiker, gjerne leger eller politimenn. Det er påbudt for bilførere å ta med haikere, politiet passer på at denne pliken blir overholdt. Mye tid går vekk for Cubanerne til haiking – I Norge bruker vi tid i «matpakkekøer»

Musikken
Her er jeg subjektiv ! Har hatt gleden av å spille med en dyktig Cubaner som bor i Norge http://www.frikk.no/index.php?option=com_content&task=view&id=37 så jeg burde vel være «forberedt» på hva som ventet meg på Cuba men likevel kom dette som et slags «positivt sjokk» Konsertene og klubbene jeg var på gav meg mitt livs største musikalske opplevelser ! Cubanerene har rytmen og musikken «i blodet» det er greit, men de stiller på et topp nivå når det gjelder musikalske ferdigheter, og har en spilleglede som ikke kan beskrives. Denne musikken er jo en magisk blanding av sofistikert «amerikanske» jazz-harmoniseringer, spansk musikk – og bak dette: de suggerende Afrikanske trommene og rytmene.

Å sykle på Cuba

Kan absolutt anbefales ! Jeg har en «sammenleggbar» racersykkel på 9 kg som jeg hadde med meg i en reisebag ( slapp å betale overvekt !) I Havana er trafikken tett, men folk er hensynsfull – det virker nesten som begrepet «tidsklemmen» ikke er oppfunnet ? Drivstoff er dyrt på Cuba, og man skal ikke langt utenfor bygrensen før trafikken stilner helt av. I tiden før Sovjetunionens fall, bygde «russere» 4-felts veier utover – veier som i dag ligger øde, merkelig opplevelse å sykle helt alene og «forlatt» her. Sykkel er en fantastisk måte å oppleve landet på, husk bare å se etter huller i veien, men det blir fort en vane ! Jeg har syklet blandt fyrrige spanjoler, hissige italienere, «1000 mopeder» på Bali, esler og kameler i Marokko og blandt stressete grekske bilister. Det farligste jeg har gjort er å sykle over Sotrabroen i rushtiden, blandt bilster som skal nå middagen eller barnehagen.
De beste turene har jeg opplevd på Cuba ! Traff også Cubanske syklister, med elendige sykler – men med godt humør og «formen inne» De var imponert over min «Lance Amstrong» sykkel – en uoppnåelig drøm for disse, kjøpesommen ville nok vært ganske mange årslønner. Det gav meg stor glede å gi vekk hjelmen min til en av disse syklistene siste dagen på Cuba ! En pussig detalj: Det er strengt forbudt å sykle på fortau – men på Cuba har de fremdeles «gentlemansregelen» altså den med at trafikk fra småveier stopper for alle på hovedveier. Er vel ikke så mange «gentlemen» igjen i trafikken i Norge uansett !

Politikken på Cuba
Innledningsvis må jeg si at jeg vel aldri har vært politisk aktiv, eller medlem av noe politisk parti, men er nysgjerrig av natur !

Trodde jeg visste litt før jeg reiste ned, men etter 3 uker innser jeg at jeg ikke forstår så mye ! Ble kjent med flere Cubanere, men det som er gjennomgående er at ingen sier hva de egentlig mener om politikken i landet ( jeg kan jo være spion !) Det som går igjen er nok utrykket «everyting`s a problem on Cuba» Cubanerne har det hardt – og det er mangel på det meste ! Den offisielle politikken er jo et slags kommunstisk / sosialistisk styre, der alle i utgangspunktet skal tjene det samme. Dette er jo en edel og idealistisk tanke, men som desverre har vist seg i land etter land opp gjennom historien umulig å gjennomføre.

Etter at jeg hadde bodd en ukes tid på Hotel De National flyttet jeg ut til et «Bed an Breakfast» ( Paca Pticullar) som ble drevet av en dame som til daglig er lærer i matematikk og data ved Universitetet i Havana. Hun tjente ca 20 Cubanske $ i måneden ( ca kr. 120,-!) Dette er en «bra» lønn på Cuba – men går selvfølgelig ikke an å leve av ! Riktignok strekker pengene ganske langt i de statlige butikkene, men her finnes ikke f.eks toalettpapir, shampoo eller såpe ! Etter Sovjetunionens kollaps på slutten av 80-tallet ble pengestrømmen til Cuba og samhandelen med regimet til Castro stoppet nærmest over natten ! Importen av drivstoff ble bla redusert til 25 % – og markesprisen ble skyhøy ! På begynnelsen av 90-tallet hadde nok Cubanerne harde kår, og Castro måtte «bite i det sure eplet» og etterhver tillate litt privat virksomhet, og igjen åpne for turisme. Casa Paticular er en av de måtene Cubanerene skaffer seg valuta på, og turistindustrien er i dag den viktigste for landet. «Alle » kjører taxi svart – og på samme måte som i Norge,
og ellers i verden, finnes det de som tjener på smugling og annen lyssky virksomhet. Økonomien er derfor en merkelig blanding, slik jeg har forstått det, av en offentlig, men med en slags underliggende markedsøkonomi. Stor sett alt kan du få kjøpt på Cuba i dag, bare du har penger !

Korrupsjon og smøring er ikke noe alvorlig problem på Cuba, men virksomheten er økende. I et «monopolsamfunn» er det alltid en fare for det ! Vi behøver ikke gå lengre enn til det Norske Vinmonopolet for å sette oss inn i denne problematikken.
Hvis du ikke er fornøyd med servicen i den «butikken» – hvor skal du da gå ? «Smøring» på høyt politisk nivå kan vel også forekomme i Norge, ja selv prester går ikke fri for mistanker – – –

Til og med Amerikanerne er velkommen til Cuba nå, men det finnes ikke noe direkte flyrute hit – Amerikanerne må f.eks fly via Mexico City eller Jamaica.

CUBA !  Et paradis på jord – med mange problemer !

Etter revolusjonen i 1958 da Amerikanerne ble kastet ut, har forholdet til USA svingt fra hat – ja til randen av mulig krig med atomvåpen i 1961, til kjølig «kontakt» under skiftende Amerikanske presidenter, til dagens situasjon der President Bush har hisset på seg Fiedel Castro igjen ! USA ligger jo «rett over fjorden» for Cuba, men en effektiv handelsblokade hindrer all kontakt. Dette rammer Cubanerne, men det er nok slik her, som i andre lignende situasjoner rundt i verden, at det er de svakeste og spesielt barna som blir rammet. På skolene mangler de ALT – eksamensoppgavene kan ikke leveres inn skriftlig, da de mangler papir og kulepenner ! Noe positivt er det ( som jeg stadig kommer tilbake til) På Cuba er det ikke analfabetisme, og skolen er gratis.

Klovnete stortingspolitikere

Kvelden før jeg reiste fra Norge ble jeg vitne til en selsom opplevelse på TV2. Nå er vi jo vant med litt av hvert fra denne kanalen, men dette føler jeg må kommenteres! Bakgrunnen for disse betrakninger er nok den «snikende følelsen av dårlig samvittighet» jeg fikk som rik turist på Cuba, blant medmennesker som sliter for å overleve. Jeg trøstet meg selv med at jeg har tjent disse pengene jeg bruker, og at pengene jeg ligger igjen her vil komme folket tilgode. Tilbake til TV programmet: På tross av altfor knappe budsjetter for eldre og syke her i landet, tok en hel delegasjon seg en reise til Cuba – selvfølgelig på skattebetalernes regning ! Alle partier var representert fra SV via Kr. F til Frp. Slik jeg forstod formålet med turen, var det å treffe Fidel Castro og «snakke han tilrette» og ellers kjefte på landets politikere. Å blande seg inn i andre lands interne forhold er jo forresten «skikkelig god USA politikk.»Selvfølglig «gadd» ikke Fidel Castro å treffe disse – men TV2 brukte litt tid på å gjenngi de politiske diskusjonene i bussen, nok til at jeg forstod at de kanskje forstod like lite, eller mindre ? av denne politikken enn meg ! Mye tid brukte TV2 på å formidle allsangen fra bussen, men kvaliten på denne kan jeg ikke uttale meg om, for da skrudde jeg ned lyden på TV`n! En ting husker jeg fra dette programmet, som jeg ikke kan glemme ( desverre) Ingmar Ljones uttalelse om at «Jeg liker all drikke her på Cuba, bare det er uten alkohol»